Lys i mørke tider.

— I.

Hva Lucerna er

Når mennesket ser ut i mørket, tenner det en flamme. Det har vi alltid gjort.

Hver kultur, hver tro, hver tidsalder har sine lys. Talglysene i kirkene. Oljelampene i templene. Fyrlyset på klippene. Det evige lys i synagogen. Divali-lampene som skinner mot natten.

Lucerna er en arv etter dem alle. Et lite, bærbart lys. Et tegn rundt halsen. En beskytter nær hjertet.

— II.

Navnet

Lucerna er det latinske ordet for den lille oljelampen. I oldtiden sto den tent ved senger, ved dører, ved altere. Den voktet mot mørket. Den holdt natten på avstand. Den var selskap for de våkne. Trøst for de bedende. Veiviser for de reisende.

Vi har ikke funnet opp et nytt ord. Vi har hentet frem et gammelt, og gitt det en ny form.

— III.

For hvem

For den troende, uansett tradisjon. For den som har mistet troen, men ikke håpet. For den som leter. For den som husker noen. For den som bærer noe vanskelig, og vil ha et tegn nær hjertet.

Lucerna er ikke for én religion. Lucerna er for alle som kjenner det samme: at lyset er hellig. At håpet er virkelig. At vi trenger noe å ta med oss gjennom mørket.

— IV.

Tiden vi lever i

Det er mørke tider. Det skal vi ikke være redde for å si. I nyhetene. I gatene. I sinnene våre. Det er mye som krever lys nå.

Men mørke har alltid fantes. Og så har også lyset. I hver generasjon, i hvert århundre, har mennesker tent flammer mot natten. Bedt sine bønner. Tegnet sine symboler. Holdt på håpet.

Lucerna står i den rekken. En påminnelse om at du ikke går alene.

— V.

Løftet

Hvert stykke er designet med omhu. Laget av ekte materialer. Bygget for å vare.

Ingenting lages for å være moteriktig. Alt lages for å være ditt.

Det skal følge deg. Gjennom år. Gjennom endring. Gjennom mørke og lys.